Våpenets skyteegenskaper.

Kulebane og skuddstilling

Her angis noen opplysninger om kulebanen for ulike ammunisjonstyper. Kulebanene skiller seg fra et praktisk synspunkt meget lite fra hverandre. Nedenfor har vi valgt 9 mm ammunisjon som eksempel.

Fig 3

 

Dersom våpenet er innstilt slik at siktepunkt og treffpunkt er i overensstemmelse på 25 m, så kommer treffpunktet til å bli 3,5 respektive 13 cm lavere enn siktepunktet på 50 og 75 m. Siktepunktet må med samme siktemiddelsinnstilling velges høyere enn ønsket treffpunkt ved skyting på de lengre avstander.

Om våpenet har justerbare sikter må man huske at hvert knepp gir dobbelt så stort utslag på 50 m som på 25 m. Om et våpen med faste siktemidler er innstilt slik at treffpunktet er eksempelvis 10 cm høyre enn siktepunktet på 25 m (siktepunkt i underkant på det svarte), så er det faste forholdet mellom kulebane og siktelinje konstant (bane A). Ønsket treffpunkt oppnås gjennom en høyning eller senkning av siktlinjen – kulebanen.

Fig 4

 

På 50 m må kulebanen heves 6 cm for å treffe i sentrum. Siktepunktet bør i dette tilfelle velges (20-6) = 14 cm under ønsket treffpunkt (bane B) med opprettholdelse av siktemiddelsinnstilling.

Ved våpen med faste siktemidler er kornet som regel flyttbart i side. Om man har et høyretreffbilde og vil justere mot sentrum, skal kornet forflyttes til høyre. Om kornet er fast og siktet flyttbart i side, skal dette forflyttes til venstre.

Størrelsen på flyttningen framgår av følgende sammenheng:

Kornendring (mm) = Feilen i side (mm) X Visirlinjen (cm)/Avstand til mål (cm)

Eksempel:
Våpen Neuhausen :
Visirlinje (avstand korn – sikte) 17 cm
Avstand 25 m
Feil i side 8 cm

Kornendring (mm) = 80 X 17 / 2500 = 0,5 mm
Denne sammenheng gjelder til og med i høyderetning.

Endring av feil i høyde skjer på samme måte.
Er treffpunktet for lavt i forhold til ønsket siktepunkt, skal kornet gjøres lavere. Dette kan justeres ved filing av kornet. Er derimot treffpunktet for høyt må man bytte til et høyere korn eller file ned baksikte.

Før endring i side bør korn og kornet sotes. Med et spiss gjenstand lages en ripe på korn og kornfoten, slik at forflyttningen av kornet kan måles omtrentlig.

Med samme siktemiddelsinnstilling og siktepunkt oppnår ofte ulike skyttere ulike treffbilder. Man bør derfor selv skyte inn sitt våpen. Dette gjøres helst med støtte, dersom det er mulig velges en normal skytstilling. Underarmen eller hånden med våpenet viler på et passende mykt underlag (pute, sekk e. l.). Om grepet hviler mot hard underlag oppnås et helt annen treffbilde enn ved skyting med fri hånd.

Innvirkning på kulen fra temperatur og vind er ubetydelig på de korte avstandene.

En senkning av temperaturen minsker utgangshastigheten omtrent 1,5 m/s pr grad. Innvirkning i høyde blir meget liten, ca: 1 cm på 25 m for 40° temperaturendring.

Rett sidevind på 5 m/s endrer treffpunktet i side ca: 1 cm på 25 m. Vindens innvirkning på skytterens arm kan dog være betydelig

Spredning
Ett våpens spredning er i hovedsak avhengig av:

•  type av ammunisjon
•  løpets slitasje
•  våpendelenes tilpassning

Ulike kal .22-ammunisjon gir relativt varierende spredningsverdier.

Spredningen med 9 mm patron beregnet for Mp (Raufoss) er ca: 20 % større enn med patron Parabellum for pistol.

7,65 mm Walther PP oppnår store spredningsvariasjoner med ulike ammunisjonsfabrikat. Spredningen med Neuhausen Standard ved skyting med 9 mm patron Mp (Raufoss) øker med

•  40 % etter 10.000 skudd
•  60 % etter 20.000 skudd

Spredningsøkningen etter tilsvarende antall skudd blir ubetydelig med kal. .22-våpen og våpen skutt med umantlet ammunisjon.

Serietilvirkede våpen, spesielt tjenstevåpen, har forholdsvis store toleranser på de delene. Årsaken er først og fremst at delene skal være ombyttbare med reservedeler, samt at man ved produksjon ikke skal behøve bruke tid på individuell tilpassing. Ved dette blir også produksjonen billigere.

Ved trimming kan slarken i glidflatene vesentlig forbedres. Reduksjon av løpets slark kan være vesentlig. Spredningen på en tjenestepistol av standardutførende kan reduseres til mindre enn halvparten ved trimming.

Målinger
Den sikreste verdien på spredningen oppnås ved å skyte i benk (f.eks «Ransom Rest» e.l.). Vanlig tilgjengelige skytestoler for enhåndsvåpen er vanligvis fjærende for å gi et rekylopptak tilsvarende den man får ved virkelig skyting.

Vanligvis måles den totala spredningen på hver og en av et antall 10-skuddserier. Et mål på spredningen er diameteren på den minste sirkel som omfatter alle treffene (D100 ).

Et mer anvendbar verdi på spredningen kan være diameteren på den sirkel som omfatter 50 % av treffene. 94 % av treffene kommer da til å ligge innen en sirkel med dobbelt så stor diameter. Den omtrentlige 50 % spredningen (D50 ) for noen vanlige våpen på 25 m er:

Pistol m/07 og m/40
4,1 cm
9 mm Neuhausen Standard
2,2 cm
High-Standard Citation, kal .22
1,3 cm

Total spredning
Den spredning som man får på skiven ved normal skyting, er imidlertid summen av våpenets og skytterens spredning. Gjennom studier av konkurranseresultater og med kunnskap om hvilke våpen skytteren har anvendt, har skytternes omtrentlige egenspredning kunne beregnes. D50 for ulike skytterkategorier på 25 m er:

Verdenstoppen
2-3 cm
Norsk skytterelite
4-5 cm
GuIlskytter
6-10 cm
Sølvskytter
11-13 cm
Bronseskytter
15-17 cm

Overslagsmessig kan de høyere spredningsverdiene for den enkelte skytter henføres til tjenestevåpen og til finkalibervåpen.

Våpenspredningen og skytterens spredning sammensettes kvadratisk.

Dette innebærer att:
(D50 våpen)2 + (D50 skytter)2 = (D50 totalt)2

Eksempel:
Gullskytter med D50 = 8 cm, som skyter med pistol m/40 med D50 = 4,1 cm

Hva blir totalspredningen?
(8) 2 + (4,1) 2 = 64 + 17 = 81

D50 total = Y 81 = 9 cm

Hva blir resultatet om skytteren bytter til 9 mm Neuhausen med 0 50 = 2,2 cm?
(8) 2 +(4,1) 2 = 64 + 17 = 81

D 50 total = -Y 68,8 = 8,3 cm

Forskjellen er liten. Skytterens egenspredning dominerer. Forbedringen tilsvarer i dette tilfellet i gjennomsnitt 0,7 poeng pr serie.

Hurtigskyteegenskaper
Våpenets utformning har stor betydning for oppførselen når flere skudd skal avfyres i hurtig rekkefølge. De fleste moderne konkurransevåpen har anatomisk utformete grep og lavt liggende løp hvilket bidrar til at vippen ved rekyl blir liten. Skytteren får hurtig siktemidlene inn i målet og kan begynne en ny avfyring. På våpen med høyt liggende løp kan løpsvekter minske vippen, dog kan løpsvekter aldri helt dempe uønskede bevegelser.

Våpenets balanse er viktig. Tyngdepunktseneret bør ligge ved avtrekkeren eller straks framfor dette. Anvendes våpenet bare til feltskyting kan tyngdepunktet ligge ennå lengre fram.